Statens vegvesen anbefaler i dag at opplæringen går over minst to år, og at eleven så langt det er mulig har øvelseskjørt flere tusen kilometer før førerprøven.

TØI har gjennom flere studier vist hvorfor mengdetrening er viktig: Erfaring reduserer ulykkesrisiko. 

Det tidligere mye brukte tallet på 140 timer peker i samme retning: Ungdom trenger mye erfaring før de skal ut alene.

Men det betyr ikke at alle kilometer er like verdifulle.

Først lære – så øve. Så lære mer.

Jeg er stor tilhenger av privat øvelseskjøring. Masse av den.

Men jeg er mindre begeistret for modellen:

«Vi kjører masse hjemme først, og så tar vi trafikkskolen når 18-årsdagen nærmer seg.»

For hva er det egentlig dere mengdetrener på da?

En bedre modell er å starte tidlig hos trafikkskolen, lære noe, øve mye på det hjemme, komme tilbake for nye utfordringer – og så øve videre.

Lær → tren → få veiledning → tren mer. 

Da kan trafikklæreren bidra med fagkompetansen, mens familien kan bidra med noe trafikkskolen aldri kan konkurrere med økonomisk:

mengden.

Og jo lenger eleven kommer i opplæringen, desto mer verdifull blir denne mengdetreningen. Statens vegvesen understreker også at mye øvelseskjøring er særlig viktig mot slutten av opplæringen.

Men her skjer det noe interessant 

TØI fant i en norsk studie at ulykkesrisikoen ikke bare sank jevnt med økende mengdetrening.

Ved lavere mengder så risikoen først ut til å øke, før den sank ved større erfaring.

En mulig forklaring forskerne peker på, er ganske interessant:

Selvtilliten kan utvikle seg raskere enn ferdighetene.

Eleven begynner å få dreisen på bilen. Giringen sitter. Rundkjøringene går fint. Det ser bra ut.

Og ungdommen begynner kanskje å tenke:

«Jeg kan jo kjøre.»

Jepp.

Det er nå det begynner å bli interessant.

For å få bilen pent fra A til B er ikke det samme som å ha utviklet god risikoforståelse, selvinnsikt og evne til å ta gode beslutninger. TØIs nyere gjennomgang av forskningen peker nettopp på risikopersepsjon, oppmerksomhetsstyring, forståelse av egne begrensninger, fartsregulering og plassering som viktige ting førere utvikler gjennom erfaring.

«Men det gikk jo bra» 

Dette er en av mine kjepphester.

Du kan kjøre gjennom en sving i 70 km/t uten at noe skjer.

Beviser det at 70 var en god fart?

Nei.

Kanskje du hadde god sikkerhetsmargin.

Eller kanskje du bare var heldig med at det ikke sto en syklist, et rådyr eller en stanset bil bak svingen.

Det er fullt mulig å ta en dårlig beslutning og få et godt resultat.

Og gjør du det mange nok ganger uten konsekvenser, er det fort gjort å lære akkurat feil ting:

«Dette går fint.»

Derfor trenger ungdom mer enn kilometer.

De trenger å bli utfordret.

Velg en trafikkskole som tør å gjøre nettopp det 

Når eleven får god bilkontroll og kjøringen begynner å se pen ut, skal ikke trafikklæreren lene seg tilbake og være fornøyd.

Da må vi begynne å grave.

Hvorfor valgte du den farten? 

Hva kunne skjedd her?

Hva så du – og hva kunne du ikke se?

Hvor stor sikkerhetsmargin hadde du?

Hva ville du gjort hvis situasjonen plutselig endret seg?

Det er vanskelig å vurdere denne delen av en trafikkskole ut fra en nettside. Og en høy beståttprosent forteller heller ikke hele historien.

Den kan være et tegn på god opplæring.

Men førerprøven varer en knapp time.

Førerkortet skal forhåpentligvis brukes resten av livet.

Derfor ville jeg også reagert dersom mye av sluttfasen handler om å kjenne eller øve på bestemte prøveruter.

Det er forskjell på å forberede eleven på oppgaven og å øve på prøven.

Eleven skal ikke være trygg fordi hen vet hva som kommer bak neste sving.

Eleven skal kunne oppdage og løse problemet selv om hen aldri har kjørt der før.

Målet er ikke at eleven skal kjenne svaret. Målet er at eleven skal kunne løse oppgaven.

Så hvor mye bør dere øvelseskjøre? 

Mye. Og start tidlig.

Men ikke gjør det til en konkurranse om timer eller kilometer.

Bruk trafikkskolen underveis. Øv på det eleven har lært. Varier veier, vær, føre, lysforhold og trafikksituasjoner. Øk vanskelighetsgraden gradvis.

Og mot slutten?

Kjør. Masse.

Men trekk deg samtidig stadig mer tilbake som ledsager.

For det endelige målet er ikke en ungdom som kjører fint når mamma, pappa eller trafikklæreren sitter ved siden av og hjelper.

Det er en ungdom som tar gode beslutninger når ingen av oss er der.

Det er da føreropplæringen faktisk skal virke.

Lenker til forskning: 

TØI-rapport 566/2002: Mengdetrening, kjøreerfaring og ulykkesrisiko – Fridulv Sagberg

TØI-rapport 2007/2023: Føreropplæring, mengdetrening og mekanismer – en litteraturstudie

TØI: Mye øvelseskjøring reduserer ulykkesrisikoen blant unge sjåfører

https://www.vegvesen.no/forerkort/ta-forerkort/ledsager-under-ovelseskjoring/

https://www.vegvesen.no/forerkort/ta-forerkort/veien-til-forerkortet/personbil-b/